gamle bilder og Historie
Historie
Lystgården Christinegaard i Sandviken i Bergen har navn etter den første eieren Christine Caspersdatter Middeltorp som bygslet her i 1694. I 1822 ble eiendommen overtatt av konsul Michael Prahl.
Han ga hovedbygningen sitt nåværende utseende med to fulle etasjer under valmet tak og lave svalgangsfløyer. Hagemuren med bastionlignende hjørnepartier var anlagt av en tidligere eier Modesta Hansdatter Formann. Foruten hovedbygningen inneholdt anlegget pakterbolig, vaskehus,fjøs, stall og en 20 meters kjeglebane. Lysthuset Mon Plaisir og Christinegårds Fjellstue hørte også til anlegget. I nyere tid har hovedhuset vært brukt til bolig for biskopen i Bjørgvin, og fra 1960 har anlegget vært i familien Herteigs eie.
www.bergen.kommune.no/byarkivet
TEKST:GRETE FJELDTVEDT
LYSTGÅRD
Lystgård og lystgårdskulturen knytter seg i første rekke til samfunnets øverste sjikt. Ikke minst representerer det en overskuddskultur som i Norge nådde sitt høydepunkt under de gunstige økonomiske oppgangstidende omkring 1800. Samtiden opplevde gjerne lystgården som mønstergårdsbruk med representative og påkostede hovedbygninger. Mange av disse hovedbygningene har forsatt en sentral plass i norsk arkitekturhistorie. I tillegg hadde de park- og hageanlegg som var betydelige etter norske forhold