gamle bilder og Historie

Hovedhuset

Detaljer fra hagen

Hagen

Muren på nordsiden

Utsikten fra terrassen

Huset fra gårdsplassen

Hagegjerdet mot Formannsvei

Hesjer på Hammermarken

Hagesti ved gjerdet

Vedlager og kjøkkenhage

Kjøkkenhagen

Huset mot syd

En nyere utgave av hagen

Fra gårdsplassen

Skyteskår før Formannsvei

Porten mot syd før Formannsvei

Mon Plaisir

Hammermarken og Mon Plaisir

Kart over Christinegaard

Akvarell av Dreier

Historie

Lystgården Christinegaard i Sandviken i Bergen har navn etter den første eieren Christine Caspersdatter Middeltorp som bygslet her i 1694. I 1822 ble eiendommen overtatt av konsul Michael Prahl.
Han ga hovedbygningen sitt nåværende utseende med to fulle etasjer under valmet tak og lave svalgangsfløyer. Hagemuren med bastionlignende hjørnepartier var anlagt av en tidligere eier Modesta Hansdatter Formann. Foruten hovedbygningen inneholdt anlegget pakterbolig, vaskehus,fjøs, stall og en 20 meters kjeglebane. Lysthuset Mon Plaisir og Christinegårds Fjellstue hørte også til anlegget. I nyere tid har hovedhuset vært brukt til bolig for biskopen i Bjørgvin, og fra 1960 har anlegget vært i familien Herteigs eie.

www.bergen.kommune.no/byarkivet
TEKST:GRETE FJELDTVEDT

LYSTGÅRD

Lystgård og lystgårdskulturen knytter seg i første rekke til samfunnets øverste sjikt. Ikke minst representerer det en overskuddskultur som i Norge nådde sitt høydepunkt under de gunstige økonomiske oppgangstidende omkring 1800. Samtiden opplevde gjerne lystgården som mønstergårdsbruk med representative og påkostede hovedbygninger. Mange av disse hovedbygningene har forsatt en sentral plass i norsk arkitekturhistorie. I tillegg hadde de park- og hageanlegg som var betydelige etter norske forhold

Christine Middeltorps lyststed

Opprinnelig var eiendommen et eldre bruk bygslet i 1694 av Christine Caspersdatter Middeltorp. Hun var gift med den rike kjøpmannen Berent Middeltorp. Christine Middeltorp var datter av Casper Nevermann som kom fra Wismar og tok borgerskap i Bergen i 1626. I 1694 ble Christine enke, arvet en stor formue og bygslet eiendommen som hørte inn under store Sandviken for å bygge hus der. Lite er kjent om bygningene på denne tiden, men det er sannsynlig at Christine bruke eiendommen som et slags lyststed.

Modesta Formanns hovedhus

Da Christine Middeltorp døde i 1706 ble gården overtatt av datteren hennes Elisabeth som var gift med Mads Henriksen Formann. I 1743 gikk Christinegård over til deres sønn, kjøpmann Berent Madzen Formann, som var gift med sin slektning Modesta Hansdatter Formann. Modesta ble enke i 1747 og levde til 1783. I 1763 bygget hun et nytt våningshus på Christinegård.

Modesta Formanns hovedhus fra 1763 var enetasjes med midtark. Det lå dominerende til med hovedfasaden ut mot fjorden omgitt av en høy hagemur nesten som en bastion med markerte hjørner. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1815 viser dette anlegget. Ifølge branntaksten fra 1766 hadde anlegget et våningshus, pakterbolig, fjøs, løe og stall. Modestas sønn, Hans Berentsen Formann, overtok gården i 1783.

Prahlegården

Etter Hans Berentsen Formanns død ble Christinegård solgt i 1822 til kjøpmann og hollandsk generalkonsul Michael Djurhus Prahl (1781–1851) hadde to hus i byen, handelsstedet og fiskebruket Glesvær på Sotra og flere gårder i Midthordland. Prahl giftet seg med Wenniche Christiane Rose i 1824.

På slutten av 1830-årene ble huset totalt ombygget. Kjøpmann Prahl bygget det nåværende anlegget etter en besiktigelsesforretning i april 1836 der også stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh deltok. Hovedbygningen ble da ombygget til 2 hele etasjer med lave fløyer.

Bygningen

Adkomsten til huset er som på Kronstad hovedgård via en allé til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. Sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et inntrukket parti med inngangsdør. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. Midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen. Verandaen og hovedinngangspartiet støttes av doriske søyler, mens hovedhusets dørportaler er prydet med joniske søyler.

Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i empiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema.

Vinduene er like høye i hver etasje og åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmtak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene.

Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store veranda fått et tydelig sydlandsk preg.

Hage og parkanlegg

Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkede murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljongen Mon Plaisir i parkanlegget ovenfor gården. Til anlegget hørte det med en pakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og Christinegårds fjellstue. Anlegget med 20-meters kjeglebane, biljardsal, saluttbatteri, parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg ut som noe av det fornemste i Bergen fra senempiren.

En ny veitrasé ble etableret i 1918 og skjærer i dag på skrå gjennom parken.

Nyere historie

Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegårds hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegård i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet.